Hjerneslag er en medisinsk fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. I Norge rammes ca. 12 000 personer av hjerneslag hvert år. Med andre ord rammes ca. 40 personer av hjerneslag hver dag. Hjerneslag er en av de sykdommer som preger Norge mest, sykdommen er i dag den viktigste årsaken til både uførhet og innleggelse på sykehjem. Det er også den tredje viktigste årsaken til dødsfall. Hjerneslag er også årsaken, eller en meget medvirkende årsak, til om lag halvparten av alle demenstilfeller i Norge.
Hva er det som skjer med kroppen
Ved et hjerneslag blir blodtilførselen til hjernen brutt, enten i form av en blodpropp, eller hjerneinfarkt som er det medisinske begrepet. Den andre årsaken er at en har sprekk i et blodkaret i hjernen, eller hva legene kaller hjerneblødning. Når problemet oppstår vil den delen av hjernen som får blod fra disse blodårene miste næring og oksygen, og blir varig skadet. Rundt 85 prosent av alle som opplever hjerneslag får det grunnet hjerneinfarkt, mens hjerneblødning står for ca. 15 prosent av tilfellene.
Hvem rammes og hvorfor
Faktum er at alle mennesker kan rammes av hjerneslag, men risikoen øker betraktelig med alderen. Vi vet i dag mye om ulike årsaker til hjerneslag. Selv om langt fra alle tilfeller av hjerneslag kan klandres på røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og hjerteflimmer er fakta at 80 prosent av alle hjerneslag forårsakes av de overnevnte. Andre faktorer som øker risikoen for hjerneslag er mangel på fysisk aktivitet, overvekt, stress, usunt kosthold, overdrevet forbruk av alkohol og bruk av p-piller. Hjerneblødning kan også i spesielle tilfeller skyldes at pasienten er født med svekkede blodårer i hjernen. Vi vet også at hjerneslag kan gå igjen i enkelte familier. Forskere har dog ikke ennå funnet en konkret årsak til hvorfor.
Symptomer
Hjerneslag er vanskelig å se komme. Sannheten er at symptomer på et hjerneslag inntreffer plutselig, og personer rundt den som opplever hjerneslaget kan i mange tilfeller ikke få med seg hva som har inntruffet. Det man må være oppmerksom på er tap av en eller flere kroppsfunksjoner, i de fleste tilfeller skjer det gjennom at man opplever nedsatt kraft i arm/bein på venstre side av kroppen, samt talevansker og skjevhet i ansiktet. Andre symptomer kan være nummenhet i en kroppshalvdel, synsforstyrrelser som tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blindhet på ett øye, nedsatt balanse og mangel på koordinasjon. Dersom du tror du selv eller andre i rommet har hatt et hjerneslag, kan man prøve og snakke tydelig, smile slik at man viser tenner eller løfte begge armene. Klarer man ikke gjennomføre disse tre enkle oppgavene er det mye som tyder på at man har opplevd et hjerneslag.
Behandliger
Behandlingen av pasienter med hjerneslag starter allerede i ambulansen, blant annet med oksygentilførsel for å forhindre at deler av hjernen dør som følge av oksygenmangel grunnet stans i blodtilførselen. For å oppnå bedre blodsirkulasjonen kan det også gis væske intravenøst. Et hjerneslag fører til en ny og annerledes livssituasjon for dem som rammes. Slaget kan svekke både den fysiske og psykiske helsen, og det kan igjen by på mange store og små utfordringer i hverdagen. Godt kosthold og fysisk og mental trening er eneste vei tilbake fra et hjerneslag. Hvor gode resultater den enkelte pasient kan oppnå er avhengig av mange faktorer. Det viktigste er at man får behandling raskest mulig slik at mangel på blod og oksygen kan begrenses mest mulig. Det er også avgjørende at man så snart som mulig etter at slaget har inntruffet er i gang med opptrening. Det viktigste du kan gjøre for å redusere risikoen for hjerneslag er føre en sunn livsstil med både fysisk og mental trening.