Geriatri er et medisinsk begrep for sykdommer hos eldre, for vanligvis forekommer geriatriske problemer tildligst i 65-70 årsalderen. I likhet med alle maskiner som eldes, vil også menneskekroppen etterhvert begynne å fungere dårligere enn da den var ung og ny. Det er en følge av den normale aldersforandringer som skjer i kroppen. Aldringsprosessen påvirker alle ulikt og det er ingen fasit på hvordan man blir gammel eller hvorfor enkelte blir raskere gammel enn andre. Det eneste man vet er at røyking, alkohol, diett og mosjon er viktige faktorer i hvordan vi mennesker eldes.
Aldring
Hva er gammel? Det er mye sannhet i uttrykket “du er bare så gammel som du føler deg”. Mange mennesker i 70-80 årsalderen er like spreke som de var da de bare var 60 år gammel. Mens andre 60-åringer har en kropp og mentale funksjoner som tyder på at de er langt eldre en alderen tilsier. Vi mennesker lever stadig lengre, og forskerne mener det er klare tegn på at det er aldersgruppen over 80 som vil øke suverent mest i omfang i de kommende tiårene. Ettersom man blir eldre vil alderen sette sine spor på ulike vev og organer i kroppen. Det er ikke til å unngå, mer sårbar for sykdommer blir man også. Menneskekroppen er skapt slik at vi alle opplever gradvis tap av elastisk vev som forårsaker rynker og slapp hud. Kroppen tåler rett og slett ikke så mye som den gjorde tidligere. En del forskere mener at tap av elastisk vev og rynker er nødvendig for at vi mennesker skal skjønne at vi er på vei til å bli gamle. Det er kroppens måte å fortelle oss at vi må rett og slett ta mer hensyn til egen kropp. Det positive i aldringsprosessen er at aldring i seg selv ikke påvirker hjerte. Vi blir mer følsomme for slitasjeforandringer som åreforkalkning, som reduserer blodforsyningen til hjertet og til hjernen, men hjerte selv endrer seg ikke. Grunnet redusert blodforsyning kan skader på hjertet og hukommelsestap forekomme. Er man så heldig at man kommer opp i 80-årene, vil man oppleve at benvevet blir lettere og skjørere. Med andre ord, bena brekker lettere. Syn og hørsel blir også dårligere enn det har vært, så briller og høreapparat kan bli påkrevd hos mange. Endringer i hvordan kroppen vår bruker næringen vi spiser, gjør at virkningen av medisiner og alkohol også blir mer fremtredende med alderen.
Ungdomskilden
Geriatri er utfordrende for helsevesenet å behandle. Grunnen er at det påvirker den enkelte så ulikt. Det siste man ønsker å er gi en pasient for mye medisiner. Den medisinske behandlingen av den eldre omfatter derfor alt fra urtetilskudd til organtransplantasjoner, alt for å forsøke å forlenge levetiden og øke livskvaliteten. Som Ponce de Leon angivelig fant ut for nesten 500 år siden, finnes det dessverre ingen ungdomskilde. Vi mennesker har lett etter den i alle år, og i dag er det ansvaret lagt på moderne medisin. Det er ingen bestemt alder når en pasient blir overlevert fra en lege til neste for behandling av plager knyttet til aldring. Dette skjer vanligvis gradvis ettersom fysiske mangler presentere seg gjennom den normale aldringsprosessen. Sykdommer relatert til geriatriske problemer deles inn i fem områder. Disse er kjent som de geriatriske gigantene, som er infeksjon, inkontinens, ustabilitet, immobilitet og svekket kognisjon. Geriatrisk medisin ble for mange år siden skilt ut fra indremedisin og er i dag en egen gren innen medisin. I dag er leger blitt mer spesialisert, med fagfelt så smal som geriatrisk revmatologi eller geriatrisk nefrologi. Takke være moderne teknologi har vi kommet mye lengre innen geriatrisk medisin de siste årene. Ny teknologi har gitt oss en bedre forståelse av de komplekse endringene som skjer i menneskets hovedsystemer, som respiratoriske og kardiovaskulære. Man skal alltid være forsiktig med å love noe når det kommer til menneskers helse, men mye tyder på at vi om få år vil kunne være meget godt rustet til å takle sykdommer som er årsaket av geriatriske problemer.