Parkinsons sykdom er fra gammelt av alltid blitt betraktet som en ren motorisk lidelse med symptomer som hviletremor, rigiditet, bradykinesi og svekkede posturale reflekser. Forsking gjennomført de siste ti årene har tatt for seg å kartlegging sykdommen dypere, og har funnet klare beviser for at sykdom også innebærer forskjellige nevropsykiatriske symptomer, blant annet utvikling av demens.
Demens ved Parkinsons
Forskere har bevist at demens ved parkinsons sykdom er langt vanligere enn man tidligere har antatt. Undersøkelser viser at opp mot 30 % av alle pasienter med parkinsons sykdom også sliter med demens. I tillegg viser forskningen at nærmere 100% av parkinson pasienter utvikler demens i løpet av sykdomsperioden. Demens medfører blant annet forhøyet mortalitet, og økt risiko for institusjonering av pasientene. Dette fører igjen med seg langt større belastning på omsorgspersoner og pårørende. Demens ved parkinsons sykdom er gjenkjent ved en rekke symptomer, blant annet redusert oppmerksomhet, visuospatiale og eksekutive funksjoner, søvnforstyrrelser, psykotiske symptomer og depresjon. Demens ved parkinsons sykdom er også assosiert med lewy-legemer patologi og redusert mengde av nevrotransmittere i hjernen, og da spesielt spesielt acetylkolin.
Årsak
Mild kognitiv svikt ved parkinsons sykdom kan forårsakes av selve grunnsykdommen, som man vet medfører lavt nivå av signalsubstansen dopamin. Det lave nivået av dopamin forårsaker symptomene ved parkinson, men kan også medføre enkelte kognitive vansker. Vanskene gjør seg særlig synlig i form av problemer med å utføre kompliserte oppgaver som krever at man skifter raskt mellom ulike deloppgaver, eller oppgaver som for eksempel hoderegning der man må skifte mellom å huske og bearbeide mentalt hukommelseinnhold. Kognitive funksjoner som dette kalles ofte for oppmerksomhet, styringsfunksjoner og arbeidshukommelse. Ved demens er det andre mekanismer som er årsak til problemene personen opplever. Nerveceller i området nucleus basalis i hjernen rammes, og det oppstår en mangel på signalsubstansen acetylkolin. Det er også en økt forekomst av hjernesvinn ved demens i kombinasjon men parkinsons sykdom. Det er ingen medisinsk årsak til utvikling av demens. Selv om forskningen har kommet langt, kan ingen i dag si med sikkerhet hvorfor personer får demens eller hvordan vi skal kunne unngå å få sykdommen. Det eneste forskere så langt kan si er at med unntak av alder, er det enkelte mennesker som besitter en spesiell variant av apolipoprotein-genet ApoE.
Hallusinasjoner
Samtidig som de kognitive problemene øker, opplever en rekke personer at man får såkalte visuelle hallusinasjoner. Man ser rett og slett ting som ikke er tilstede. Noen er klar over at det de ser, ikke er reelt og opplever hallusinasjonene som lite plagsomme, mens for andre tar hallusinasjonene fra dem virkelighetsbildet, og de opplever hallusinasjonene som reelle og ofte meget skremmende. Hallusinasjoner variere fra person til person, men ofte kan en liten endring i doseringen av antiparkinson medisineringen hjelpe. Det finnes også egne medikamenter for å dempe hallusinasjonene.
Behandling
Dersom man merker symptomer på kognitiv svikt, eller dersom man opplever hallusinasjoner, er det svært viktig at man kontakter lege umiddelbart. Legen kan henvise personen til nevropsykolog eller andre som er spesialister innen de kognitive funksjonene. Videre kan nevrologen bidra til å avklare andre mulige årsaker til problemene, som depresjon, søvnproblemer, stress, feil medisindosering eller andre sykdommer.
I enkelte tilfeller kan det hjelpe å justere parkinsonmedisinene. Ved utvikling av demens finnes det medisiner kalt acetylkolinesterasehemmere som pasienten kan prøve. Disse medisinene kan bedre personens kognitive funksjoner, men fører dessverre ofte med seg bivirkninger som kan være tøffe å takle. Det kan også være lurt å søke hjelp av sykepleiere eller ergoterapeuter som kan hjelpe med å tilrettelegge for bedre mestring av hverdagen. Pårørende spiller en sentral rolle i behandlingen. Dersom de forstår den kognitiv svikten personen opplever, og hvilke konsekvenser det medfører, kan de være mer forståelsesfulle og lettere forstå hvordan man må tilrettelegge hverdagen for personen.