Demens er fellesbetegnelsen på flere sykdommer som medfører kognitiv svikt grunnet skader på hjerneceller. I meget sjeldne tilfelle kan demens være forårsaket av vitaminmangel, kronisk rusmisbruk, hodeskader, stoffskiftesykdom eller annen sykdom. De aller fleste demenstilfellene er dog knyttet til høy alder. Tilstanden utvikler seg langsomt, gjerne gjennom flere år og kan ikke kureres. Personer som får demens vil merke at deres situasjon blir verre etterhvert som sykdommen utvikler seg. Dersom den demente ikke dør av andre årsaker, vil vedkommende dø etter å ha levd med sykdommen i anslagsvis 10 år. Som oftest kommer man frem til diagnosen demens etter at pasienten har gjennomført ulike tester, gjennom samtaler med helsepersonell og det er gjennomført samtaler med de pårørende. En viktig del av diagnostiseringen er å utelukke andre mulige årsaker til den kognitive svikten pasienten opplever. I mange tilfeller kan det også være viktig å utelukke andre psykiske lidelser, ettersom spesielt alvorlig depresjon av og til kan arte seg som demens.
Frontallappsdemens
Frontallappsdemens er en form for demens den moderne medisin ikke vet årsaken til. Ved frontallappsdemens dør nerveceller i frontallappene, eller pannelappene som det også kalles. Frontallappen er en del av cerebrum og er ansvarlig for planlegging, organisering og problemløsning i hjernen. Symptomene på skader i frontallappen vil påvirke disse prosessene.
Nervecellene i frontallappen er også ansvarlig for å sende signaler som setter i gang motoriske aktiviteter gjennom kroppen. Denne demenssykdommen skiller seg fra andre demenstilstander ved at pasienten først og fremst endrer seg atferdsmessig. Sykdomsbildet er det samme som ved Picks sykdom og de to er ofte vanskelig å skille mellom. Picks sykdom er en progressiv demenssykdom som ofte angriper mennesker i ung alder, gjerne så tidlig som i 40-årene. Kjennetegnet på Picks er langsomt progredierende personlighetsforandringer og sosial dysfunksjon, fulgt av svekkelse av intellekt, hukommelse og språkfunksjoner, med apati, eufori og noen ganger ekstrapyramidale fenomener, dvs. plager med blant annet stive muskler og ustø eller skjelvende bevegelser. Sykdommen ble første gang diagnosert av legen Ludwig Pick. Personer som får frontallappsdemens vil ved siden av tap av hukommelse og språkevne ofte bli apatisk og vise manglende sosial dømmekraft. Atferden kan virke bisarr og preges av impulshandlinger totalt ulikt hva pasienten viste da man var frisk. Pasienten opptrer ofte meget egosentrisk. Betegnelsen pseudo psykopati er ofte benyttet om denne tilstanden. Pasienten er uten forståelse av, og har ingen innsikt i, egen situasjon. Frontotemporal demens forekommer først og fremst hos personer i 50–70 årsalderen, men kan i enkelte tilfeller angripe yngre mennesker som ikke har vært utsatt for ulykker eller rusbruk.
Behandling
I likhet med alle andre typer demens finnes det i dag ingen kur mot sykdommen. Det beste man kan gjøre er å benytte seg av de medikamenter som er på markedet og sørge for at pasienten gjennomfører kognitiv trening daglig. Mental trening som sudoku, puslespill eller kryssord er gode former for trening for pasienter med demens. Trening kan på ingen måte hindre at sykdommen utvikler seg videre, men forskning viser at pasienter som daglig gjennomfører kognitiv trening kan stagnere utviklingen av sykdommen.
Forebygging
Sannheten er at vi vet altfor lite om demens og årsaken til sykdommen, dermed kan vi heller ikke med sikkerhet si noe om hvordan man kan forebygge. Det eneste man kan anbefale er at man lever et liv hvor man tar hensyn til generell helse og passer på å også trene hjernen hver dag. Siden risikoen for demens øker med økende tilstopping av blodårer, kan tiltak som tar sikte på å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer også påvirke forekomsten av demens. Eksempler er økt fysisk aktivitet, redusert tobakksrøyking og et hjertevennlig kosthold.